NTNU er i forkant av digitaliseringen av universitets- og høyskolesektoren

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ønsker å være i front og har kommet godt i gang med digitaliseringen av både administrative oppgaver og av selve undervisningen.

Publisert: 2018-10-04


I forbindelse med Regjeringens teknologitoppmøte på Gløshaugen, testet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg Playpulse – en digital spilløsning som skal gjøre det gøy å trene. Foto: Kai T. Dragland/NTNU

Norge er et land med høy velstand, høyt utdanningsnivå og aktiv internettbruk. 97 prosent av norske husholdninger har tilgang til internett og 89 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år oppgir å bruke internett daglig. Likevel er ikke Norge ledende i utvikling av digitale tjenester og digitalt innhold. Dette var bakgrunnen for at Regjeringen formulerte følgende i sitt digitaliseringsprogram:

«Vi skal digitalisere offentlige tjenester. Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.»

Via Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Digitutvalget griper arbeidet med digitalisering inn i alle offentlige sektorer. Ikke minst er dette gjeldene for universitets- og høyskolesektoren.

Digitaliseringsprogrammet på NTNU
Det seneste tiåret har vi sett en ny bølge av digitalisering. Dette karakteriseres av fenomener som stordata, maskinlæring, smarte algoritmer, kunstig intelligens og avanserte nettverksløsninger.

Dette påvirker i særlig grad NTNU som er i forkant av utdanningen innenfor nettopp disse fagområdene i Norge. Dette er bakgrunnen for at NTNU tidlig igangsatte et eget digitaliseringsprogram.

- Hvordan vi kommuniserer, hvordan vår arbeidshverdag og våre arbeidsoppgaver, som ansatte eller som studenter er, er i kraftig endring, forteller Stig Owe Olsen.

Han er utleid fra NoIS og arbeider som prosjektleder for robotiseringsprosjektet i digitaliseringsprogrammet på NTNU.

Digitaliseringen skal skape muligheter for nye og forbedrede lærings- og undervisningsprosesser, samt nye organisasjonsog kommunikasjonsformer på universi-tetet. Hensikten er å øke studentenes læring, gjøre studietilbudene mer tilgjengelige og støtte forskningen på universitetet. Digitaliseringsprogrammet inneholder også tiltak for å digitalisere administrative oppgaver som lønn, arkiv og helpdesk slik at disse oppgavene blir løst så hensiktsmessig som mulig.

Bruk av læringsanalyse, blant annet for å forstå studenters læringsmønstre og forbedre læringsprosesser, er bare så vidt i en startfase. Å utvikle fellesløsninger, digitalisere tjenester og prosesser og å gå over fra analoge til digitale kommuni-kasjonskanaler er sentrale virkemidler i digitalisereringen av NTNU.

- Digitalisering på NTNU handler om å gi både studenter og ansatte bedre og mer tilgjengelige tjenester. I vår plan har vi en portefølje med en rekke oppgaver som skal digitaliseres frem mot 2025. Teknologien gir oss et stort potensiale, og vi holder god fart i arbeidet, forteller Håkon Alstad, som er IT-sjef på NTNU.

Digitalisering er organisasjonsendring
NTNU har allerede kommet et godt stykke på vei, og ser allerede at digitaliserings-programmet gir gevinster. Selv om digitalisering i første omgang kan virke som teknologiske endringer, handler dette like mye om en organisasjonsendring.

Håkon Alstad er derfor svært opptatt av å ha et langsiktig perspektiv på alt som gjøres.

- En forutsetning for å lykkes med å løfte læring og ny kunnskap ved bruk av teknologi ved NTNU, er at vi klarer å integrere digitaliseringen inn i all faglig og administrativ virksomhet, forteller Alstad.

Utvikling og bruk av teknologi i sektoren må forankres i strategier. Digitaliserings-programmet danner fundamentet i NTNU sin digitaliseringspolicy som nå er på høring på NTNU.

Personvern
Et viktig element i all digitalisering og bruk av ny teknologi er spørsmålet om personvern.

- Enkelte universiteter har gått så langt at de «skanner» elevene slik at de hele tiden kan få et tilpasset undervisnings-opplegg når de kommer på universitetet, forteller Alstad.

Dette er på mange måter fremtiden, men Alstad er bevisst på at dette setter store krav til data- og personvernsikkerhet.

- Det kan argumenteres for at sterkt personvern kan være et hinder for å ta i bruk alle mulighetene den nye teknologien kan gi oss. På den andre siden kan et sterkt personvern være et konkurransefortrinn for universitetet, forklarer Alstad.

NTNU er av den grunn opptatt av å gjøre et grundig arbeid i implementeringen av all ny teknologi. Universitetet har derfor mye kontakt med UNIT, som er Direkto-ratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Direktoratet, som ble etablert av Kunnskapsdepartementet 1. januar 2018, har ansvar for nasjonal samordning og forvaltning av IKT i universitets- og høyskolesektoren. Direktoratet skal også bistå universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner med å nå sine mål, og leverer et bredt spekter av tjenester til forskning og høyere utdanning.

Ny campus og ny undervisningsmodell
Digitalisering og mulighetene som dukker opp ved bruk av kunstig intelligens (AI) gjør det mulig å tenke helt nytt. Og det er viktig. Som for eksempel i planleggingen av ny campus på NTNU. Det er ikke lenger nok å kun tenke på den fysiske rammen for undervisningen.

Høyst sannsynlig vil all undervisning på universitetet endre seg radikalt. Dette må det tas hensyn til både i planleggingen av fysiske bygninger, og med tanke på hvilke teknologiske tilpasninger som er nødvendige og ikke minst som er mulige.

- Mulighetene er grenseløse og det er opp til oss å bestemme oss for hvordan vi skal ta i bruk den nye teknologien på best mulig måte for både studentene og for de ansatte på NTNU, avslutter Alstad.

Profilbilde av Stig Owe Olsen
Stig Owe Olsen
Rådgiver
 

Nyheter

- av 176