Sikrer "kræsj-kontroll" og riktig takhøyde

Kan du fortelle noe om hvilke forventninger dere har hatt til hvordan BIM-prosjektering vil fungere for dere?

– Jeg skrev masteroppgaven min om BIM/4D i 2007, og har vært med på å få inn BIM i prosjekteringen generelt i Stavanger kommune, forteller Therese.

– Vi har brukt BIM i noen prosjekter før, men det er vel kun ett annet stort prosjekt hvor vi har satt sammen alle fag-BIMene før hvert prosjekteringsmøte og brukt som underlag i møtene. I Eiganes-prosjektet ønsket vi å bruke BIM for «kræsj-kontroll», tverrfaglig kontroll og illustrasjon opp mot brukerne. Mulighe-ten med å bruke den 4. dimensjonen - fremdrift - har også vært diskutert med tanke på byggeperioden og informasjon til brukere.

Oppdager kræsj mellom fagene tidlig

Hvordan har BIM-metodikken hjulpet dette prosjektet?

– Den har vært veldig bra med tanke på å oppdage kræsj mellom de ulike fag-modellene. Det har vært med på tidlig å påvirke etasjehøydene i bygget. Det er planlagt en god del større overlys som går over flere etasjer, og dette har vært utfordrende med tanke på plassering og størrelse.

– Det at vi kunne bruke modellen med hulldekker og ventilasjonskanaler sammen med arkitektmodellen gjorde at vi tidlig kunne finne beste størrelse og plassering for overlysene, og modellere ventilasjonskanalene og hulldekke-utformingen i henhold til det, beskriver Therese engasjert.

Hun forteller videre at andre erfaringer inkluderer å bruke modellen til å plassere overvåkningskameraer, slik at mest mulig av fasadene er dekket i kameraene, samt å simulere dagslys/sollys for å finne ut hvilke vinduer som trenger solskjerming og ikke. Modellen har også hjulpet med å skape illustrasjoner tilpasset brukerne - som opplever det er enklere å forstå planløsninger i en modell enn på en 2D-tegning.

Er det andre erfaringer dere har gjort dere i denne prosessen?

– Jeg tror det er viktig at BIM-koordinatoren kan bygg og prosjektering, og i tillegg har god erfaring fra å håndtere systemet. Bjørn Gisle i NoIS har vært en god ressurs inn i prosjektet i så måte. Han har hatt kontroll på hva som er viktig å ta opp i de ulike fasene av pro-sjekteringen, og har tilpasset rapportene etter dette.

– Andre detaljer jeg ser har vært viktige i prosessen, er å ha en BIM-manual selv om det har vært en nokså enkel BIM-bruk og manual i dette prosjektet, og ikke minst å tidlig bli enige om 0-punktet. Det er også lurt å ta inn alle fag allerede i forprosjekt-fasen, selv om det ikke er prosjektert mye av for eksempel av RIE og RIV. Da sikrer man at alle fag tidlig får forståelse for bygget, og det er enklere for arkitekt å få med de andre fagene i diskusjoner rundt gode løsninger, forklarer Therese.

Avslutningsvis formidler hun at det hadde vært spennende å kunne delta i et prosjekt der man går enda lenger i BIM-bruken - og også kanskje tar ut mengder/beskrivelse.