Erfaringer med LCC i Norsk Prisbok og ISY Calcus

Hvilke erfaringer har vi med Norsk Prisbok LCC og ISY Calcus LCC et halvt år etter lanseringen?

Publisert: 2015-05-19

Det er stor interesse for LCC, men få kunder vet egentlig hva de har behov for. I en del prosjekter blir LCC bare enda en rapport som koster byggherren penger, uten å brukes som beslutnings-underlag. I andre prosjekter brukes LCC aktivt som designkriterium der årskostnader og forventede leieinntekter for ulike alternativer vektes opp mot hverandre fortløpende.

Spørsmålet blir derfor; hvordan sørge for at LCC bidrar til verdiskapning i prosjektet? Nøkkelen ligger i å introdusere LCC tidlig i prosjektet, og sørge for at det har forankring hos prosjekteier. Å "panikkalkulere" LCC to dager før en prosjektfase skal være ferdig bidrar i begrenset grad til verdiskapning.

Verktøy
Både ISY Calcus og Norsk Prisbok er levende verktøy i kontinuerlig utvikling. ISY Calcus LCC og Norsk Prisbok er lansert, men ikke ferdig. Årsaken er en modningsprosess hvor programvareutviklere, programvarebrukere og mottakere av analysene over tid må definere hva som trengs av analyse-muligheter. Når stadig flere brukere tar i bruk LCC i ISY Calcus og Norsk Prisbok i prosjekter håper vi på konkrete tilbakemeldinger. ISY Calcus brukergruppe på LinkedIn kan for eksempel være en arena for å komme med innspill.

Alle monner drar – eller?
På bildet nedenfor er modellprosjektet "Barnehage 1 etasje passivhus" vist. Analyseperioden er 60 år, og kalkulasjonsrenten er satt til 4%.

Man kommer ikke utenom at investeringskostnaden er svært viktig, også i et LCC-perspektiv. Men ser man på fordelingen mellom de øvrige kontoene er det et par ting å legge merke til. I eksemplet er årskostnaden for energi beregnet til 75kr/m2BTA, litt over 3% av totale års-kostnader i eksemplet. Er da ytterligere energikutt veien å gå for å oppnå lønnsomhet? Kan andre poster være enklere å optimalisere?

Eksempelvis kostnaden til renhold. I eksemplet utgjør renhold over 10 % av beregnet årskostnad. Hvem har hatt med seg en renholdskonsulent i et prosjekteringsmøte noen gang?

Det store spørsmålet – Lønner økt investering seg?
Gir økte investeringer lavere kostnader på lang sikt? I noen tilfeller ja, men trolig i færre tilfeller enn man skulle tro. Årsaken er at kapitalkostnader spiser opp mange gode intensjoner, særlig for bygningsmessige arbeider som typisk har lange utskiftingsintervaller. Men dersom de økte investeringene også medfører økt betalingsvillighet på grunn av opplevd økt standard er saken annerledes. En leietaker vil kanskje ha spilehimling fremfor en enkelt t-profilhimling i en lobby fordi det gir en opplevelse av økt estetisk standard.

Ser man på miljøkonsekvensene er det for eksempel oftere positivt om man klarer seg med én utskifting i byggets antatte levetid enn to utskiftinger.

Overordnet plan for vedlikehold av bygget
I mange prosjekter fokuseres det på LCC, men det finnes ikke noen overordnet plan for drift og vedlikehold av byggene i designfasen. Gjøres det uavhengige LCC-analyser på forskjellige bygningsdeler kan man fort lure seg selv. Materialvalg og løsninger må koordineres slik at de reelle intervallene for vedlikehold og utskifting er praktisk mulige å gjennomføre. Det er dumt å budsjettere med 100 års levetid på natursteinkledningen om man har kjøpt den simpleste vindtettingen man kunne få tak i...

Tekniske produkter som biler, tog og fly designes med tilhørende til dels omfattende vedlikeholdsprogrammer. En bil skal for eksempel til en lett service etter 25 000 km, en middels omfattende service etter 50 000km, og en omfattende service etter 75 000 km. Et spørsmål som er relevant å spørre seg er hvorvidt bygg bør designes etter lignende kriterier ut i fra bygningstype og bruks-profil? Eller skal man ta problemene når de kommer?

Kostnad nå eller risiko i fremtiden?
Et argument for å ta økte innvesteringer er å kjøpe seg fri fra fremtidig usikkerhet. Kjøper man et lavenergibygg er man mindre eksponert for svingninger i energiprisene. Men i motsatt retning trekker argumentene om usikkerhet knyttet til fremtidig bruk av arealene. Hvorfor investere i et gulvbelegg som varer i 30 år dersom det er en risiko for at bygget skal bygges om i god tid før det har gått 30 år?

Foretar man for eksempel økte investeringer i energistyringssystemer krever dette ofte opplæring av driftspersonell for å bli en lønnsom investering.

Arealeffektivitet – en nøkkelfaktor
På samme måte som investeringskostnader og klimagassutslipp ofte måles per kvadratmeter BTA ser vi det er stort fokus på årskostnader målt per kvadratmeter BTA. Selv om kostnad, klimagass-utslipp og LCC per kvadratmeter BTA er en god referanse i mange tilfeller er det viktig å også fokusere på nettoareal og funksjoner som måleenheter. Hva koster en kontorplass i investering og livsløp? Hvilke utslipp gir den?

Grunnlaget for et kostnadseffektivt og miljøvennlig bygg er god arealeffekti-vitet. Uvirksomt areal gir investerings-kostnader, utslipp og driftskostnader man har store problemer med å forsvare i en kost/nytte-analyse. Riktig prosjekt på riktig tomt for riktig bruker gir grunnlag for å kunne designe et kostnadseffektivt og miljøvennlig bygg.

Uvirksomme kvadratmetere gir investeringskostnader, utslipp og driftskostnader – så hvorfor bygge dem?

Profilbilde av Øyvind Norvald Jensen
Øyvind Norvald Jensen
Marked og forretningsutvikling
 

Nyheter

- av 127